Reality, Mindfulness og Opinion.

Akkurat det siste har jeg hatt en fornyet interesse i buddhismen, og har lest om Zen og Vipassana metoder for meditasjon og det fikk meg tenke om virkeligheten.

Det sies i buddhistiske læren at ved å forstå årsakene til ‘lidelse’ (omtrent alt som kan føre til emosjonelle, fysisk og psykisk smerte), gjennom mindfulness og meditasjon kan vi ikke bare leve et lykkeligere liv, men også løfte sløret som hindrer oss å se ting som de virkelig er.

Hva betyr dette? Well mange år siden, i Australia kjøpte jeg en kniv, Jeg hadde egentlig aldri tenkt så mye om kniver, men å lese en artikkel et sted om de berømte svenske knivene fra Moro, om den overlegne stål knivene ble laget av og om hvordan skarp en kan få bladet og hvordan man kan hamre bladet inn i et tre og stå på håndtaket og hvordan når trenger Moro kniven vil ikke la deg ned, den Rambo i meg ble salivating. Jeg bare måtte ha en.

Gjennom årene som kniv har gått fra hjem til hjem, og å være ærlig har det ikke la meg ned, i mange år har det vært kjøkkenkniv og brukes daglig, bladet holder seg skarp for alderen og er lett å skjerpe når trenger være.

Det har gått med meg på camping turer i Europa og Australia, om lær innehaveren råtnet år siden det er min trofaste kniv eller var!

Mindfulness praksis er en godbit for meg, det er vanskelig å forklare opplevelsen i ord, men det er som om normalt jeg opplever livet gjennom et filter som er fraværende når observere i en tilstand av mindfulness, Det er en merkbar klarhet til hva jeg er klar over i løpet av mindfulness, enten det er å ta hunder for en spasertur eller slapping på gjørme plaster på forlengelse vår. Så jeg ble mindfully vasket opp den andre dagen når den røde håndtaket på min klarert Moro kniv dukket gjennom duftende såpevann og for første gang så jeg det som det virkelig er, det er en kniv!

OK ikke le, selvfølgelig har det alltid vært en kniv, virkeligheten ikke hadde endret seg, hva som hadde forandret var for første gang i 25 år var det ikke lenger ‘min’ kniv, det var ikke lenger en representasjon av ‘Rambo’ i meg, det var ikke lenger en ting av stolthet for meg på grunn av kvaliteten, det er akkurat hva det er, en kniv.

Det ‘min’ var borte, the ‘fantasy av overlevelse’ had gone, the ‘stolthet av eierskap’ had gdet, the ‘hva den kniven representerer for meghadde gått gone. Det er akkurat hva det er, en kniv.

Dette har vært mitt første innblikk i å forstå hva som slør er som hindrer oss i å se virkeligheten. Det å ta tak i ting jeg intellektuelt forstått, men dette var min første ordentlige bevissthet av virkeligheten, for første gang så jeg virkeligheten uten slør av følelser, ego, lidelse, gripe, uten en mening.

Alt dette hendte i noen få sekunder av kurset, men det var en svært kraftig få sekunder og en veldig symbolsk leksjon av kniv av bevissthet skjæring gjennom fatte min sta, subjektive ego baserte virkelighet.

Dette fikk meg tenke objekt virkelighet, vel dette og en synchronistic diskusjon jeg involvert meg i, hvor i vår verden er objektiv virkelighet?

Jeg så på politikk, Medisin, rettsapparatet, mote, og glede og bare tre ting som vi opplever objektivt, alle tilhørende smerte av noe slag, er at vi er født, Vi vil dø og alt forandrer seg. Faktisk døden er selve subjektive som dødsattester har blitt skrevet ut for folk som på likhuset skive var åpenbart i live, og selvfølgelig det er hjernen død i en levende kropp, som alle er basert på uttalelse som selvfølgelig er subjektivt, men vi vil etter hvert dø om hva som er død?

Loven er basert på rimelig tvil, godt hvis det er tvil da som ikke kan være objektiv, Politikk ville ikke eksistere i en objektiv verden som det skulle ikke være behov for politiske meninger eller diskusjoner.

Jeg fortsatte med disse tankene til en interessant konklusjon dukket, som på en objektiv verden ville vi opphøre å eksistere i denne form av separasjon fra hverandre.

Selvfølgelig det er bare min subjektive mening!